HVA OM HINDRINGER OG BEGRENSNINGER ER FUNNET PÅ?
Mange mennesker jeg snakker med, forteller om ting de skulle ønske seg. Det kan være bedre helse, et nærere og bedre forhold til sin kjære eller barna, mindre stress, bedre resultater på jobb, mer fritid, trent mer, de skulle ha skrevet en bok, eller malt, reist mer, tjent mer eller ønsker seg flere gode venner og et bedre samfunn. Det er kjempefint å sitte og høre på hva de drømmer om. Men det varer ikke lenge, før de snakker mer om hva som hindrer dem. Og der er det mye..
«Vi trenger ikke fjerne hindringer eller begrensninger – Vi trenger bare å SE hvor de kommer fra»
Det kan være ordninger som ikke er bra nok, mennesker de mener ikke kan endre seg, økonomi, evner de tror de mangler, eller at de ikke har tid… det kan være så mangt.
Når de snakker om dette, opplever de at det står mye mellom dem og målet, eller at det er et stort gap til det de ønsker seg. Dette kan gjøre folk motløse, de gir opp og føler seg mislykket. Eller de jobber hardere for å fjerne hindringene og tette igjen gapet. Begge deler skaper innvendig stress og kan oppleves som er belastning. At de ikke lever ut det de ønsker eller at de stadig må jage.
For noen år tilbake, opplevde jeg at det var noe annet jeg ville gjøre i livet enn å jobbe som prosjektleder i IT-bransjen. Jeg følte stadig en dragning til noe annet. Jeg var ikke lenger nysgjerrig på å lære meg noe nytt i faget og hadde ikke lysten til å oppnå de samme målene som mine kollegaer. Jeg satt stadig og så ut av vinduet.. utover Bjørvika, og drømte om andre ting jeg kunne tenke meg å gjøre og oppleve. Men jeg trodde ikke jeg kunne slutte. Jeg hadde tross alt tatt lang utdanning, hadde god lønn og var alltid ettertraktet i markedet, og jobb er jobb tross alt tenkte jeg.
Disse tankene og oppfatningene gjorde at jeg ikke turte å slutte. Så jeg holdt på noen år til, men det ble mer slitsomt enn noensinne. Ikke fordi jeg hadde mer og gjøre, men fordi det slet på meg innvendig, ved at jeg ikke lyttet til meg selv og hva jeg egentlig ville. Det ble som en indre konflikt og det satte ned min evne til å prestere. Da trodde jeg det var noe galt med meg, så jeg begynte med selvutvikling for å presse meg opp igjen, men det ble bare enda mer å gjøre, og jeg ble i en periode utbrent.
Men en dag skjedde det noe. Jeg fikk en ny innsikt. Jeg så og forstod noe jeg ikke hadde gjort tidligere.
Jeg så plutselig at vi mennesker skaper vår egen virkelighet. Vi får tanker vi setter ut i live, også opplever vi de tankene i vår bevissthet. Så når tankene våre endrer seg, så endrer også opplevelsen seg. Ja, dette har du sikkert hørt før, jeg også, men denne gangen forstod jeg det virkelig. Og når du virkelig forstår det, skjer endring i samme øyeblikk.
Tidligere, i min opplevelse, var hindringene ekte. Jeg kan ikke kaste bort lang utdanning, god lønn og at jeg er ettertraktet i markedet, og i tillegg tenkte jeg at jeg ikke hadde evnene som skulle til for å klare meg om jeg sluttet. Alt dette var i min virkelighet.
Men når jeg forstod at vi skaper vår egen virkelighet innenfra og ikke er et offer for den virkeligheten vi opplever, forsvant hindringene. De var plutselig ikke i min virkelighet lenger.
Det var som å våkne opp til en ny verden, og det var ingen hindringer å fjerne eller komme rundt. Det var som luft… akkurat som tanker også er luft… de kommer og går, men er ikke mer ekte enn vi gjør dem til.
Så jeg sluttet i jobben, gradvis. Jeg husker at jeg ikke holdt igjen lenger. Jeg begynte til stadighet å sitte nede på kafeer og snakke med venner og kollegaer om livet og hva jeg hadde sett. Og jeg husker flere sa til meg den gangen at jeg var tøff som turte å slutte og gå egne veier. Men det skjønte jeg ikke lenger noe av, for i min virkelighet var det ikke noe å være tøff i forhold til. Det jeg følte jeg måtte trosse, var jo ikke lenger i min virkelighet, så det var ingenting å være redd for… Akkurat som når du oppdager at monsteret i mørket bare var en skygge…
“Når vi ser at opplevelsen av livet SKAPES GJENNOM OSS og ikke kommer mot oss, er vi ikke et offer på samme måte lengre, og vi opplever større frihet”
Jeg kan fortsatt oppleve hindringer i livet mitt og være redd. Men forskjellen nå, er at jeg vet at det jeg ser som hindringer eller er redd for, ikke nødvendigvis er sant og ekte. Det føles sant og ekte ut i øyeblikket, men det er bare når jeg tenker det. Og tanker endrer seg stadig. De kommer og går, akkurat som skyene og været, eller som skyggene i mørket.
Når vi får en større forståelse av hvordan dette fungerer og ser det for hva det er, så løper vi ikke så ofte fra skyggene lenger, eller driver ikke så mye med skyggeboksing som tidligere.
Vi blir mer åpne til at ting kan oppleves annerledes og nytt. Og det gir en åpning til at ting løser seg oftere og raskere. Flere ideer og muligheter dukker opp, og de blir til virkelighet før du aner det.